Tidligere konserter

Hvordan beskriver man egentlig et prosjekt som Håkon Kornstad Trio? "Banebrytende skjønnhet. Hudløst, imponerende og himmelsk vakkert" skriver Maren Ørstavik i Aftenposten. Ganske presist oppsummert, spør du oss. Audun Vinger i Dagens Næringsliv er heller ikke på bærtur når han mener at "Håkon Kornstads blanding av jazzsaksofon og opera er en musikalsk verdenssensasjon". Og så synes vi Nettavisens Tor Hammerø treffer planken klokkereint når han slår fast at "Håkon Kornstad har inntatt ei trone som vel de aller færreste visste fantes." For drøyt 20 år siden, da saksofonisten Håkon Kornstad feide inn i musikklivet, og raskt inntok både norske og internasjonale jazztroner, var det nemlig ingen som kunne forestille seg at han drøyt 10 år etter plutselig skulle vise seg å ha et helt nytt ess å trekke opp av ermet; en klassisk tenorstemme av de helt sjeldne. Nå, drøyt 10 år etter det igjen, er det nesten så vi har vent oss til tanken på at det faktisk er mulig for én og samme person å servere både klassisk sang og jazzsaksofonspill på skyhøyt nivå på én og samme konsert. Uten at det på noen som helst måte har dempet begeistringen og fascinasjonen vi kjenner på hver gang vi eksponeres for Håkon Kornstad Trios herlige musikalske univers, der spilleglede nærmest er påbudt ved lov, og der Kornstad og hans glimrende medmusikanter, Frode Haltli og Mats Eilertsen, er suverene eneherskere. En konsert med Håkon Kornstad Trio er en lykkepille av de sjeldne for alle som er glad i god musikk og musikalske prestasjoner i toppklasse. Det burde nesten vært påbudt ved lov å kjøpe billett…

Håkon Kornstad – sang og saksofon
Frode Haltli – akkordeon
Mats Eilertsen – bass 

Det gikk varmt i både e-posten og telefonen da vi så muligheten for å bringe dette fantastiske vokalensemblet fra England til Gjøvik. Våre gode venner i Glogerfestspillene hadde fått et forsiktig napp i kroken. Vi slang oss med, gjorde våre hoser grønne, og etter mye fram og tilbake med tynt snøre og på usikker skoleengelsk ble vi enige. Og innerst inne visste jo både de og vi at dette var en sjelden mulighet ingen av oss ville slippe.

Det britiske vokalensemblet I Fagiolini består av sju sangere og er anerkjent over hele verden for sine innovative produksjoner. De ble etablert av Robert Hollingworth i 1986. Ensemblet er beskrevet som musikalske «hamskiftere», der de følger Hollingworths svimlende, eklektiske fantasier hvor enn de fører. Og på denne aller siste dagen i januar ender de altså opp her på Gjøvik, hurra for det! Som spesialister på tidligmusikk fremfører de ofte iscenesatte musikkverk fra renessansen og barokken, tilført en god dose britisk galskap og humor, gjerne i kombinasjon med virtuose fremføringer av nye verk fra vår egen samtid. Eller som BBC på en litt mer nøktern britisk måte ville ha sagt det: "Sofistikerte madrigalister - vokallinjer som dukker opp med emosjonell intelligens og imponerende kontroll. Det er veldig stilig underholdning." Uansett, denne veldig stilige underholdningen har brakt vokalensemblet som kulturelle olympister praktisk talt over hele verden, fra BBC Proms, via katedraler over hele Europa, til New York, Perth og Soweto. Som The Spectator sier det: "This is serious musicianship that never takes itself too seriously - the Holy Grail of concert-going".

I Fagiolini har med seg en skikkelig godtepose av virtuos og bemerkelsesverdig musikk på programmet, helt fritt for julemarsipan. Purcell og Monteverdi byr på deilig desperasjon, og en komisk Benjamin Britten med herlig grotesk middelalderpoesi. Jannequin stiller med renessansens mest berømte verk "La Chasse», et skikkelig musikkteater anno 1537 fullt av lydeffekter og galskap. Og selvfølgelig er favorittbitene med, stilig fransk jazz og folklore fra Sør-Afrika.

Velkommen til en subtil og latterlig god opplevelse!

250 år i 2020. En anselig alder, det får’n si. Beethoven er rett og slett blitt skikkelig gammel. Men fortsatt så langt fra utdatert det er mulig å komme. Evig aktuell. Evig moderne. Muligens den mest spilte komponisten i hele verden. Vel verdt en skikkelig fest. Og fest skal det sannelig bli: Vi avslutter Resonansåret viet Beethoven i alle hans fasetter. Her blir det stor kunst, tårer, undring, banaliteter, latter, og gjøglerier i skjønn forening – en Beethoven-happening helt utenom det vanlige, kun mulig å oppleve i Resonans! OBS: Sett av kvelden, dette er ikke unnagjort på en time eller to (men det serveres selvfølgelig gratis mat underveis, så blodsukkernivået holdes på forsvarlig nivå...). Festmusikerne som skal sette Beethoven under lupen denne desemberkvelden, er plukket ut med omhu. For å ta Oslo strykekvartett først: det finnes sikkert kvartetter i verden som kjenner Beethoven like godt, men vi nekter å tro at noen kjenner ham bedre! Oslo strykekvartett har gjennom mange år så til de grader dypdykket inn i Beethovens musikk at tonespråket hans nærmest er blitt second nature. Det samme kan sies om pianisten Tor Espen Aspaas og hans årelange forsking på Beethovens musikk. Tor Espen bare elsker Beethovens musikk og spesielt hans 32 pianosonater. Vi rekker ikke alle sonatene på Gjøvik. Eller kanskje vi gjør det? Hva så med samtidsensemblet Asamisimasa? Hva i all verden gjør de her? Sa vi ikke at Beethoven er evig moderne? Klart vi også må ha med samtidsmusikernes blikk på det store ikonet! Og til slutt, på et instrument som ikke engang var oppfunnet på Beethovens tid: akkordeonisten Evelina Petrova, kveldens uforutsigbare joker. Å, så gøy dette blir! 

Oslo strykekvartett (Geir Inge Lotsberg og Liv Hilde Klokk – fiolin, Magnus Boye Hansen – bratsj,  Øystein Sonstad – cello)
Asamisimasa (Ellen Ugelvik – tangenter, Morten Barrikmo – klarinett, Tanja Orning – cello, Håkon Stene – perkusjon, Anders Førisdal – gitarer)
Tor Espen Aspaas – piano
Evelina Petrova – akkordeon

En følelse av fruktbarhet og glitrende teksturer til en månebelyst skog. Verklärte Nacht er et verk vi bare måtte ha på programmet, og endelig - dette er anledningen! Vi kan nærmest spore hele den moderne klassiske musikkens begynnelse til dette ene verket, og selv om musikken glitrer av skjønnhet i sin utforskning av menneskelig psyke i endring, høstet verket en storm av protester i Wien for drøyt 123 år siden. Ikke minst skapte det debatt rundt kvinnesyn, likeverd og likestilling. Verket er musikkdramatisk anlagt i måten det fortolker et dikt av Richard Dehmel på. Ute i skogen deler en kvinne sin hemmelighet med sin nye elsker – hun bærer en annen manns barn… Ganske utrolig at så vakker musikk kan skape så mye bråk, men her gjør altså komponisten Arnold Schönberg seg til talsmann for datidens revolusjonerende kvinnesyn. Tøft, det heier vi på! Og slik driver tannhjulene tiden frem til 2022. Resonans ønsker dette på programmet, og vi kontakter Det Norske Kammerorkester og spør pent om de kan tenkte seg å skreddersy en kammerkonsert med Verklärte Nacht på programmet. Ja, helst i originalversjonen for 6 strykere? Å jo da, Kammerorkesteret tar utfordringen, og jammen velger de å kombinere verket med Mendelssohns ikoniske oktett for strykere. Med dette verket fremstår Mendelssohn som en pioner; ved å kombinere to strykekvartetter til en oktett, skaper han et mesterverk som er både symfonisk og intimt. Et ungdommelig overflødighetshorn av pur begeistring og inspirasjon. Det Norske Kammerorkester er selve referansen og premissleverandør for kvalitet og innovasjon for profesjonelle strykere og strykeorkester i Norge. De bør vel egentlig ha mye av æren for det skyhøye nivået blant norske strykere i dag. Ensemblet ledes for anledningen av fiolinisten Sara Övinge. Hun tok sin diplomeksamen i Oslo 2010, som den yngste noensinne, og har siden da hovedsakelig jobbet som kammermusiker, solist og konsertmester. Hennes fokus har, ved siden av dette, vært å bygge opp musikalsk bredde gjennom samarbeid med produsenter, komponister, koreografer og artister utenfor den klassiske musikken. «Det som fascinerer meg er å få lov til å gi slipp på meg selv, å bli en del av noe som er større og annerledes. Jeg opplever at tiden står stille når jeg er på scenen. Det er magisk.» Takk til Det Norske Kammerorkester og Sara Övinge for sporty innstilling, vi gleder oss!

Sara Övinge – fiolin 
Strykere fra Det Norske Kammerorkester

Vi fortsetter vår feiring av  225-åringen Franz Schubert med et herlig forfriskende tribute-prosjekt som til de grader var med på å sette farge på fjorårets norske platehøst, og som, da plateåret 2021 skulle oppsummeres før nyttår, ble kåret til et av årets beste album både av Klassekampen, Aftenposten og Morgenbladet. «Schuberts Schwanengesang slik du aldri har hørt den før» het det i markedsføringen av denne høyst originale innspillingen, hvor duoen frankågunnar hadde satt seg fore å finne ut hva som skjer hvis «alt er lov når vi tolker Schubert, kort sagt at vi tillater oss å ta i bruk hele vår musikalske verktøykasse, inkludert musikalske sjangere som har kommet til etter at Schubert skrev disse sangene i 1828». Markedsføringen holdt hva den lovet - en slik multisjanger-versjon av Schuberts ikoniske verk hadde verden aldri hørt før. Og begeistringen fra både anmeldere og det platekjøpende publikum lot ikke vente på  seg: Klassekampens Magnus Andersson erklærte «Jeg digger Frankågunnars mange uttrykk, og føler faktisk at jeg kjenner Schubert bedre etter å ha hørt på dem». Aftenpostens Maren Ørstavik mente at «Innspillingen dirrer av engasjement og humor, og prosjektet fremstår både presist og gjennomtenkt. Men det er først og fremst morsom lytting, en ganske sjelden kvalitet innenfor romansesjangeren.» Ballade ville også ha et ord med i laget. Der hevdet Ola Nordal at «det er som om Havrøy og Flagstad har lurt Schubert med seg ned i en østerriksk ølbule. Det er blitt langt etter stengetid, men de sitter der enda og skråler av full hals». Hehe. DET hadde vært noe – på ølbule med Franz Schubert! Men hvordan vil dette prosjektet, som opprinnelig startet som en del av Frank Havrøy og Gunnar Flagstads kunstneriske utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole, fungere på konsert? Aftenposten og nevnte Maren Ørstavik har svaret: «Når det låter så engasjerende på plate, kan jeg ikke skjønne annet enn at en liveversjon av denne musikken må være en aldeles fantastisk opplevelse…Kommer frankågunnar til en konsertsal nær deg – vær der.» Med andre ord: Vi sees!

Frank Havrøy – sang
Gunnar Flagstad – piano

Når disse fire musikerne entrer det svarte scenegulvet og myser mot de slitte Resonanslampene, har det gått 4 lange år siden vi først tok kontakt og spurte; «Hei, konsertserien Resonans kontakter dere med ønske om å ha Den Danske Strykekvartett på programmet…». Den Danske Strykekvartett er et eksepsjonelt klassisk kammerensemble og trolig Skandinavias mest etterspurte. I USA er de nærmest blitt rockestjerner. Klart de ville komme, men så var det den fulle kalenderen da. Dette har uansett vært verdt ventetiden! Spillet deres kjennetegnes av spellemannens selvfølgelige letthet, en utsøkt klarhet i ensemblet kombinert med artisteri og fremfor alt en stor uttrykksvilje. Det er nettopp dette som alle ambisiøse strykekvartetter prøver å få til - et stort homogent instrument skal temmes av fire individuelle musikere. Fire skal bli én. Det er også dette som gjør strykekvartetten til noe av det mest fantastiske å kunne oppleve når musikerne lykkes. Den Danske Strykekvartett sine konserter preges av en musikalsk spontanitet der kjent repertoar oppleves som nytt, og en iøynefallende glede over å lage musikk. Ikke rart de er enormt etterspurt på konsertscener over hele verden. Ute på den danske landsbygda, som de yngste deltagerne på et sommerkurs for amatørmusikere, ble tre unge fotballinteresserte gutter bestevenner. Kvartetten debuterte i 2002 og i 2008 kom det til en trønder på cello. Tiden de har tilbrakt i øvingsrommet, hver for seg, men først og fremst sammen. Det handler om å lytte – til hverandre, finjustere seg til partnerne, gå inn i en symbiose. «...at man stum av fascinasjon kan sitte der på 2. rad og gå seg vill i selve urverket, selve mekanikken, skjønnheten til en perfekt, velsmurt maskin. Hvor uendelig tilfredsstillende det er å høre hvordan akkurat dét strøket på fiolinen er nøye tenkt inn i sammenhengen, hvordan akkurat dén klangen fra bratsjen er et motsvar til en murring i andrefiolinen, hvordan akkurat dén bunnen i celloen bringer sjømennene reddet i land på en shetlandsk øy fra et skummende Norskehavet» (Michael Bo, Politiken). Den Danske Strykekvartett gir ut sine plater på ECM og har mottatt nominasjoner og priser fra Musical America’s Ensemble of the Year, BBC Radio 3 New Generation Artists og GRAMMY. I år feirer de 20-års jubileum, de har grodd skjegg, fått smårollinger og har en masse spennende musikalske prosjekter framfor seg. Vi er utrolig glade for å være inkludert i disse planene!

Frederik Øland – fiolin
Rune Tonsgaard Sørensen – fiolin
Asbjørn Nørgaard – bratsj
Fredrik Schøyen Sjölin – cello

Resonans liker å programmere ikoniske verk fra musikklitteraturen. Og vi åpner høstsesongen, helt på tampen av sommeren, med to superhits av noen vokalverk; Liebeslieder-Walzer av Johannes Brahms og A-ronne av Luciano Berio. Sommeren 1869 tilbrakte Johannes Brahms sommerferien i Lichtenthal, samme sted som Clara Schumann og hennes barn. Brahms nære forhold til Clara Schumann er en kjent historie, mens det er kanskje ikke så kjent at han denne sommeren forelsket seg i Clara og Robert Schumanns datter Julie. Det er i denne sommerlige forelskelsen han skriver sine 18 Liebeslieder-valser. Verket oser av kjærlighet både i tekst og musikk, og er en oase av muligheter til å komponere og formidle musikk i ¾-dels takt! Musikken er både lett, leken, flørtende, poetisk og varm. Siden braksuksessen med urframføringen i 1870, med Johannes Brahms og Clara Schumann i firhendig samspill ved pianoet, har valsene vært på repertoaret til små og større vokalensembler og kor over hele verden. Drøyt hundre år senere, i 1974, skrev den italienske komponisten Luciano Berio sitt storverk A-ronne for fire skuespillere/sangere. Senere ble verket arrangert for 8 sangere, versjonen vi får høre i Resonans. A-ronne er en lek med språkets rytmer og musikalitet. Det er teatralt, overraskende, humoristisk og tankevekkende. Språkets egen uforståelighet og det menneskelige i å beskrive det uforståelige kommer virkelig til syne i musikken. Edoardo Sanguinetis tekst består av en rekke med sitater, sakset fra det kommunistiske manifest, fra Goethes Faust, fra Dante, fra Det Nye Testamente og fra den franske filosofen Roland Barthes, alt rammet inn av første (a) og siste (ronne) bokstav i det italienske alfabetet. Det er en egen lydverden, et teater som spiller seg ut. Det er sersjanten som roper ut ordre til en kuet undersått, det er fuglelyder, messende munker, erotisk hvisking, skjønnsang og kanskje ikke fullt så skjønn sang. Et «teater for øret», som Berio likte å kalle dette verket. De som står for de vokale krumspringene denne kvelden er ingen ringere enn Trondheim Vokalensemble – et underbruk av Trondheim Symfoniorkester, en gjeng sangere med energi og enorm formidlingsglede i en samsang som bergtar publikum! Frank Havrøy er kunstnerisk leder for ensemblet, som har utmerket seg som et av Norges mest spennende og vitale vokalensembler siden oppstarten i 2015. Da TVE gjorde dette prosjektet i Trondheim våren 2021, i samspill med pianistene Kristin Fyrand Mikkelsen og Gunnar Flagstad, var publikum fra seg av begeistring. Vi i Resonans kjenner på en tilsvarende begeistring over at trønderne har takket ja til å gjenta suksessen på Gjøvik.  

Trondheim vokalensemble
Kristin Fyrand Mikkelsen – piano
Gunnar Flagstad – piano

Alle vet jo at grønnsakene fra Toten er i verdensklasse, like så som ei 12 år gammel skinke fra Parma. Samtidig kan vi med god grunn feire et mangfoldig musikkliv i og rundt Gjøvik som oser av kvalitet og egenart. Det er ikke uten grunn at utløpet til Hunnselva blir omtalt som musikkbyen. Rundt oss har vi ikke bare verdens fineste kulturlandskap, men også et musikalsk matfat av førsteklasses og helt unike gourmetopplevelser det er grunn til å føle en stolthet over. Ja, for dette er jo våre musikere. Nå samler vi et lite utvalg av kortreiste musikere for en eksklusiv konsert på hjemmebane. Og hvor ofte er det vi kan samle et slikt mangfold av ulike musikere og sjangere presentert i en og samme konsert? Vi er rimelig sikre på at dette blir kjempegøy! Noen regner vi som internasjonale navn, andre er kanskje eksklusive hemmeligheter for oss som er så heldige å få bo her, midt i det musikalske matfatet. Gjør dere klare for et håndplukket utvalg på 13 herlige ingredienser: kontrabassfenomenet Sigurd Hole, klassisk gitarkomet  Christina Sandsengen, gitarguru Sveinung Lilleheier, Songs From The Sea med Benedikte Narum Jenssen, Stina Sivesindajet Kjelstad og Kristin Fjellseth, inspirasjonskilde og legendarisk trommeslager Audun Kleive, sjernesopran med sjarmegaranti Gunda Marie Bruce, galskap- og gapskrattduoen Brostein med Marianne Steinsrud og Mari Cathrine Brostuen Hagen, og vertskapet, Resonansgjengen sjøl - pianistene Kristin Fyrand Mikkelsen og Gunnar Flagstad og bratsjisten Johannes Skyberg. Ja, vi skulle så gjerne ha spurt mange flere (og kanskje gjør vi det...), men for å unngå å forspise oss anretter vi programmet i passe store porsjoner. Her blir det mye for enhver smak og sikkert noen helt nye smaksopplevelser. Kan det bli en bedre start på sommeren, mon tro?

Sigurd Hole – kontrabass
Christina Sandsengen – gitar
Benedikte Narum Jenssen – sang
Stina Sivesindtajet Kjelstad – sang
Kristin Fjellseth – sang
Audun Kleive – perkusjon
Sveinung Lilleheier – steelgitar
Gunda Marie Bruce – sang
Marianne Steinsrud – standup
Mari Cathrine Brostuen Hagen – standup
Gunnar Flagstad – piano
Kristin Fyrand Mikkelsen – piano
Johannes Skyberg – bratsj

Trio con Brio Copenhagen er en av verdens ledende pianotrioer. Eller som kritikerne i The Washington Post, The New Yorker, The Guardian, Strad og Gramophone Magazine mener: den beste pianotrioen i verden! Tenk at dette glitrende ensemblet som spiller på verdens største scener, og som kritikerne ikke lenger klarer å kaste flere superlativer etter, kommer igjen for tredje gang til Gjøvik og Resonans! Trioen ga i forbindelse med Beethoven-jubileet i 2020 ut alle Beethovens pianotrioer på Orchid Classics, og anmelderne var (som alltid) fra seg av begeistring. BBC Music Magazine skrev for eksempel: «Altogether, a triumph for Beethoven and Trio Con Brio Copenhagen». En triumf for Beethoven å bli spilt inn av Trio con Brio! Tror vi bare må si WOW, som amerikanerne ville gjort... Med Trio con Brio Copenhagen kan vi love rein og skjær magi, intens tilstedeværelse, kunstnerisk vilje og enorm spilleglede. Det er ikke mange steder i verden man får oppleve å sitte centimetere fra et slikt ensemble. Som publikummer blir man tatt med på en reise inn i kunsten, med en varme, følsomhet og formidlingsevne som er svært sjelden. Som en av våre publikummere sa til oss flere dager etter Trio con Brio sin forrige konsert på Gjøvik: «Jeg er fortsatt helt satt ut og føler at tiden står stille. Det er ikke mulig for meg å tenke på noe annet enn konserten med Trio con Brio Copenhagen». Vi i Resonans har rukket å bli store fans av dette danske superensemblet, og ryktene vil ha det til at Trio con Brio-gjengen har blitt ordentlig glad i Gjøvikpublikummet sitt. Hva mer kan vi si? Jo, om man har lyst til å kose seg med ekstraordinære kritikker, og følge med på trioens musikerliv, vil vi anbefale en tur inn på deres hjemmeside http://trioconbrio. dk. 

Soo-Jin Hong – fiolin
Soo-Kyung Hong – cello
Jens Elvekjær – piano

Traktor tar leken på største alvor og elsker den musikalske kombinasjonen av søtt, salt og syrlig. Med andre ord, hva som kommer ut av Traktormaskineriet vet vi ikke, det er det som er så gøy. En konsert med Traktor er et sted utenfor den vante boksen. Med glimt i øyet og et uhøytidelig alvor, blandes sjangere like selvfølgelig som plogen vender jorda. I det ene øyeblikket synges det kabaret fra mellomkrigstiden, det spilles på sag eller sjongleres med usynlige baller. I det neste er det øyeblikk av pur skjønnhet eller samtidens kunst som tar all konsentrasjonen i rommet. Med en unik sound og formidling er Traktor noe helt for seg selv, det finnes ingen andre ensembler med en så rar og tøff besetning som bratsj, horn, bassklarinett, 2 pianoer og slagverk. Samtidig vil vi påstå at de har noe som passer for alle. Traktor-prosjektet UNURBAN handler først og fremst om tilhørighet, og oppstod pussig nok helt samtidig med den mye omtalte regionreformen. Tilfeldig? Neppe. Traktor inviterte i samarbeid med nyMusikk Innlandet 6 anerkjente komponister til å skrive for seg med dette som utgangspunkt. Selv Wikipedia-teksten om Innlandet har blitt til en egen komposisjon, som et surrealistisk skråblikk på dagens byråkratiske prosesser. Med begrepet unurban ønsker Traktor å legge til rette for en lytteropplevelse uten normer og regler, slik som i våre følelser knyttet til å leve i, eller komme fra, et sted som Innlandet. På denne konserten blir det også premiere på tre helt nye verk. Verdenspremiere som det heter. Ett av de er signert selveste Audun Kleive. Det gleder vi oss til! Traktor gjestet Resonans sist gang i 2018 med den elleville forestillingen Testosteron. Etter urpremieren på Hamar noen dager før het det i Hamar Arbeiderblad: «At en livskrise kan skildres så hysterisk morsomt, kan kanskje bare oppleves når Traktor har en finger med i spillet». Livskriser skal nok kunne unngås når Traktor begir seg inn i UNURBANske musikklandskapet, men se ikke bort fra at lattermusklene kan bli utfordret også her...

Johannes Skyberg – bratsj 
Morten Kristiansen Jota – bassklarinett
Nora Hannisdal – horn
Gunnar Flagstad – piano
Kristin Fyrand Mikkelsen – piano
John Ivar Knutzen – slagverk

Velkommen til Frode Haltli sin forunderlige vakre verden. Langs en krokete musikalsk sti, mellom kirken og skogen, forenes den folkelige gammaldansen og styggamle kulturen med jazzen, kunsten og samtiden. I musikkens verden kalles dette stedet for åpen klasse, et sted der det er plass til det meste av det vakre og rare. Her er det Frode Haltli, trekkspilleren og komponisten, som er kongen. Konserthuset er blitt til låven, eller så var det omvendt… Perfekt for Resonans, tenker vi. I Avant Folk har Frode, som har beriket norsk og internasjonalt musikkliv på tvers av sjangere i over 20 år, blant annet med flere albumutgivelser på prestisjetunge ECM, samlet så gode og spennende musikere at klisjeen stjernelag er en altfor sliten beskrivelse. For dette er et 10 musikere stort spellemannslag helt utenom det vanlige. Et kollektiv av solister på tvers av generasjoner og sjangre. Et ensemble som snor seg knirkefritt mellom jazz, samtidsmusikk og folkemusikk. Siden debuten i februar 2017 har de blitt et svært ettertraktet band, og festivaler i inn- og utland har ikke nølt med å sette dem på plakaten. Utgivelsen «Avant Folk» (Hubro 2018) mottok svært gode anmeldelser, kort oppsummert fra Klassekampen: «Dette er kort og godt verdensklasse» (Kjetil Asdal Bjørgan). I 2021 kom «Avant Folk II» (Hubro), igjen til strålende kritikker. Dagens Næringslivs anmelder Audun Vinger beskriver Avant Folk som «samtidsmusikk, space rock og fest på lokalet i samme åndedrag. Det er oppfinnsomt, rørende, spennende, vakkert og underlig». Da passer det bra at Resonans for denne spesielle anledningen flytter inn i de historiske lokalene til Samfundet. Gjøvik Arbeidersamfund har vært en av Gjøvik sine kulturelle storstuer i over hundre år. Her sitter historiene, festene og det vakre, underlige og folkelige levde livet tjukt utpå veggene. Med denne konserten skrives garantert én historie til. 

Frode Haltli – akkordeon
Erlend Apneseth – hardingfele
Hans P. Kjorstad – fele
Rolf-Erik Nystrøm – saksofon
Hildegunn Øiseth – trompet og bukkehorn
Ståle Storløkken – trøorgel
Juhani Silvola – gitar
Oddrun Lilja Jonsdottir – gitar og vokal
Fredrik Luhr Dietrichson – bass
Per Oddvar Johansen – trommer
Ingar Hunskaar - lyd

OBS: Denne konserten er på Samfundet, Øvre Torggata 24, 2815 GJØVIK.

Jess Gillam har fått korona, og må dessverre kaste inn håndkleet før konserten den 23. februar. MEN: vi får en konsert det virkelig lukter internasjonalt stjernestøv av, åkke som! I jakten på en fullverdig erstatter for Gillam begynte vi rett og slett på øverste hylle, med en rask telefon til Warzawa og toppsaksofonisten Pawel Gusnar. Hadde han tilfeldigvis lyst og mulighet til å hive seg på flyet for en konsert på Gjøvik om 2 dager? Det hadde han! Og ikke nok med det: Direkte fra Wien får han med seg to musikerkolleger av samme kaliber, den prisvinnende duoen Duo Aliada, bestående av nok en polsk saksofonist-stjerne, Michal Knot, og hans serbiske duopartner, akkordeonisten Bogdan Laketic! Disse tre musikalske trollmennene byr på en herlig miks av godbiter, både i duo- opg trioformat, i et ultravariert program som spenner mellom Gershwin, Grieg(!), Stravinsky og Piazzolla. Muligens trekker de også Chick Corea opp av hatten... Vi har lovet feelgood og gåsehudfaktor på onsdag. Det løftet holder vi!

Men hvem er egentlig disse musikerne? La oss starte med Michal Knot: Her snakker vi en saksofonist som virkelig har gjort verden til sin musikalske tumleplass. Knot har gjennomført over tre hundre recitaler og konserter verden over, på sagnomsuste konsertarenaer som Carnegie Hall, Konzerthaus Berlin, Musikverein Wien, Walt Disney Concert Hall Los Angeles, Concertgebouw Amsterdam og Tonhalle Zürich (for å nevne noen få) Han har blitt invitert til å opptre på festivaler i over 40(!) land på 5 kontinenter. I Norge har han imidlertid aldri vært. En gang må være den første, sier nå vi! I samspill med Bogdan Laketic har Knot gjort stor suksess med Duo Aliada. Og det er ikke rart. Serbiske Laketic er nemlig en like så strålende akkordeonist som Knot er saksofonist! Vi har erfart at trekkspill og Balkan ikke er noen dårlig kombinasjon. Og selv om Laketic har gjort østerriker av seg i voksen alder, er det ingen tvil om at han har gått en god skole hjemme i Serbia. "Watching and listening to this young talent is out of the world" sier HR Audio. Så da så! Og så har vi Pawel Gusnar, som vi har vært store fans av siden vi først hørte ham på en festival i Polen i 2010. En sann virtuos. En klangkunstner utenom det vanlige. Rett og slett en STOR musiker. I 2011 fikk vi lurt ham til Gjøvik og Resonans, hvor han, sammen med Klaudiusz Baran og Sebastian Wypych, leverte en konsert vi sjelden har hørt maken til. "De kom, spilte og vant publikums hjerter" kunne vi lese i OA etter konserten. Det var ingen overdrivelse. Siden den gangen har Gusnar befestet sin posisjon som en av Polens mest sentrale musikere, både som ettertraktet professor ved Chopin-akademiet og via sin mangslungne konsertvirksomhet, hvor han blant annet har urframført over 70 komposisjoner, skrevet spesielt for ham. En stor del av denne musikken finnes dokumenter på de over 50 CD'ene han medvirker på. At Gusnar nå kommer tilbake til Gjøvik, og det på 2 dagers varsel... Det er nesten så vi må le høyt. Det skal faktisk ikke være mulig å få huket tak i en stjernetrio på dette nivået på 2 dagers varsel. Men noen ganger er det lov å ha flaks!

På tampen (og for ordens skyld): Jess Gillam har allerede bekreftet at hun ønsker å få til et besøk til Gjøvik ved en senere anledning. Arbeidet med å finne ut når det skal skje er allerede i gang...

DENNE KONSERTEN UTSETTES PÅ GRUNN AV KORONASYKDOM!

«Jess Gillam was the indisputable highlight of the Last Night of the Proms». Dette proklamerte BBC News etter Jess Gillams sensasjonelle opptreden i  Royal Albert Hall under Proms 2018. En 20-årig saksofonist var plutselig på alles lepper, og britene hadde fått en ny yndling å trykke til sine bryst. Den internasjonale musikkverdenen fulgte raskt etter. I løpet av kort tid var Jess Gillam booket inn med konsertoppdrag over hele verden, fra Japan i øst til USA i vest. Det legendariske plateselskapet Decca Classics heiv seg på, og gjorde sin første saksofonist-signering noensinne. En bra signering, skulle det vise seg: Både debut-albumet, Rise (2019), og album nummer to, TIME (2020) oppnådde førsteplass på Official UK Classical Charts. Men ikke nok med det: BBC ville også ha en bit av Jess Gillam, og vips så hadde hun sitt eget prisvinnende radioprogram på BBC 3, som den yngste BBC-programleder noensinne. Hva er det så som er så spesielt med denne unge musikeren fra Ulverston i Nord-England? The Times mener kort og godt at «Jess Gillam spreads joy», og følger opp med «I’d happily listen to the lyrical and liquid music-making of this perky 22-year-old under any social conditions. She really is a wonder…She’s a live wire, she directly communicates.» Artsdesk, på sin side, hevder «Gillam is the real thing, deserving serious attention», mens The I fyrer av følgende kraftsalve: «Irrepressible, unpretensious, outrageously virtuosic…she talks about music as well as she plays it. If I were the culture secretary I would be drafting her immediately, and sending her into every school in the UK». Med fare for å påpeke det åpenbare: At Jess Gillam reiser ens ærend til Gjøvik sammen med sine to gode musikervenner Zeynep Özsuca (piano) og Sam Becker (bass) en helt vanlig onsdag i februar for å gjøre sin Norges-debut i konsertserien Resonans, er en aldri så liten begivenhet. Vil du oppleve musikalsk gledesspredning på toppnivå, servert i den mest intime konsert-settingen du kan tenke deg? Kjøp billett. NÅ! 

Jess Gillam – saksofon
Zeynep Özsuca – piano
Sam Becker – kontrabass

Om listen over verdens underverker plutselig skulle inkludert komponister, ville Franz Schubert stått langt foran i køen av potensielle kandidater. Ikke bare er han en av musikkhistoriens mest produktive komponister, han er også en av de mest særegne. Fra et startpunkt trygt plantet på skuldrene til Beethoven rakk han i løpet av sitt altfor korte liv å utvikle sin helt egne musikalske stemme. En melodimagiker av rang. En akkordsjonglør uten sidestykke. Men kanskje aller viktigst: En komponist som virkelig berører. Ta for eksempel åpningen på Fantasien i f-moll for 4-hendig piano. Et tema så vakkert at det nesten gjør vondt. Eller sangene. «An die Musik»... «Du bist die Ruh »... Bedre kan det ikke gjøres (og det er over 600 andre å ta av!). For ikke å snakke om Forellekvintetten. Sprudlende vellyd i bøtter og spann, ispedd små doser melankoli, som alltid hos Schubert. Slik kunne vi fortsatt oppramsingen. Det enorme omfanget på Franz Schuberts verkliste er et mirakel i seg. Kvaliteten på musikken gjør det hele enda mer utrolig. Så når Franz Schubert nå fyller 225 år, er det definitivt verdt en feiring. Og feiring skal det bli! En nydelig gjeng med gode musikerkolleger tar turen til Gjøvik for å bli med på årets første Resonanskonsert. Sopran Silvia Moi (solist ved Den Norske Opera, sist hørt under Nobelpris-utdelingen) kommer. Fiolinist og konsertmester i Operaorkesteret, Øyvind Bjorå, kommer. Det samme gjør solocellist i Bergen-filharmonien, Frida Fredrikke Waaler Wærvågen. OG bassist-stjerneskuddet Albert Noven, direkte fra masterstudier på sagnomsuste Curtis Institute of Music i Philadelphia. Kveldens vertskap, bratsjist Johannes Skyberg og pianistene Kristin Fyrand Mikkelsen og Gunnar Flagstad, klarer heller ikke å holde fingrene fra fatet. For her skal det jubles og her skal det gråtes. Heia Schubert! 

Silvia Moi – sopran
Øyvind Bjorå – fiolin
Johannes Skyberg – bratsj
Frida Fredrikke Waaler Wærvågen – cello
Albert Noven – kontrabass
Gunnar Flagstad – piano
Kristin Fyrand Mikkelsen – piano

"Christopher Park er en pianist som fengsler med sin fascinerende tekniske suverenitet, forbløffende musikalske modenhet og en spesielt intens spillestil". Slik lød begrunnelsen fra juryen da den tysk-koreanske pianisten Christopher Park ble tildelt Leonard Bernstein-prisen ved Schleswig-Holstein Musik Festival i 2014. Han føyde seg med dette inn i rekken av superstjerner som Lang Lang, Lisa Batiashvili og Martin Grubinger, som alle startet sin karriere med denne internasjonalt ettertraktede prisen. Å si at Christopher Park startet sin karriere med Bernstein-prisen, blir forresten en liten underdrivelse. Allerede 5 år tidligere, i 2009, ga han, som 22-åring(!), ut sitt første soloalbum på Deutsche Gramophon. Nytt DG-soloalbum fulgte i 2011, og siden har snøballen rullet, med solistoppdrag over bokstavelig talt hele verden, blant annet i samspill med dirigenter som Christoph Eschenbach, Paavo Järvi, Jukka-Pekka Saraste og Dmitri Kitajenko. Park er for øvrig også en ivrig kammermusiker, og de seneste årene har han blitt mer og mer interessert i undervisning. Denne interessen har ført ham til Oslo og Norges musikkhøgskole, hvor han, etter en lang prosess i skarp konkurranse med rundt 50 pianister fra hele verden, fra august 2021 er blitt ansatt for å undervise kommende generasjoners pianister. Vi er utrolig fornøyd med å ha huket tak i Christopher Park for hans aller første solo pianorecital i Norge, og vi spår en ny omgang med pianofeber i Resonans den 17. november!

Christopher Park - piano

- Tora Augestad, sang
- Stian Carstensen, trekkspill
- Mathias Eick, trompet
- Trygve Brøske, piano
- Martin Taxt, tuba
- Pål Hausken, trommer og perc

…musikk kan, for et øyeblikk, fordrive alle dine bekymringer…

Dreamteam, stjernelag - kall det hva du vil. Setter du sammen en slik enestående gjeng musikere med en av Europas fineste kabaretsangere i spissen, nemlig Tora Augestad, da har du ensemblet Music for a While. Ensemblet tolker egne arrangementer av ballader og sanger av Kurt Weill, men også klassiske lieder og arier av J. S. Bach, Henry Purcell, John Dowland, G.F. Händel, Franz Schubert og andre komponister, formidlet med en stor personlighet og kreativitet. Resultatet er en original, organisk, frisk og deilig blanding av jazz-improvisasjoner og klassisk musikk. Utrolig vakkert er det også, rett og slett helt skreddersydd for Resonans! Tora Augestads allsidighet inspirerer. Vokalt lar hun seg vanskelig sette i bås. Hun er utdannet innen klassisk musikk, jazz og kabaretsang, og som utøver er hun fleksibel, uttrykksfull, presis, scenisk overbevisende og med en uvanlig personlighet. Hun har et bredt repertoar og er jevnlig solist med europeiske ensembler som Klangforum Wien og Ensemble Modern. Siden 2007 har hun vært bosatt i Berlin hvor hun har opparbeidet seg en solid europeisk karriere, blant annet på musikkteaterscenen gjennom samarbeidet med stjerneregissøren Christoph Marthaler. Augestad fikk for øvrig Spellemannsprisen 2019 i klassen «Klassisk», for albumet Portraying Passion, sammen med Oslo filharmoniske orkester. NRK P2s Erling Wicklund uttalte i en anmeldelse av Music for a While at bandet «river ned genre-grenser og utfordrer til å gjenoppdage vår europeiske musikkarv». Som sagt: skreddersydd for Resonans!

- Jon Øystein Rosland, komposisjon/tenorsaxofon
- Guttorm Guttormsen, saxofoner/fløyte
- André Kassen, saxofoner
- Line Bjørnør Rosland, klarinetter
- Thomas Johansson, trompet
- Finn Arne Dahl Hanssen, trompet
- Magne Rutle, trombone
- Frøydis Aslesen, trombone
- Åsgeir Grong, basstrombone
- Rune Klakegg, piano
- Even Helte Hermansen, gitar
- Jan Olav Renvår, bass
- Audun Kleive, trommer

Henrik Ibsen beskrev i sin tid sin fødeby Skien som en "overmåde livsglad og selskabelig by"". Om det er denne livsgleden og selskapeligheten som har gjort at det jevnt og trutt har dukket opp stadig nye glimrende musikere fra Grenland, er sannelig ikke godt å si, men saken er i hvert fall at Skien gjennom mange år har fostret et uforholdsmessig stort antall musikere på skyhøyt nivå, med et over gjennomsnittet levende og aktivt musikkliv som en logisk konsekvens. Scheen Jazzorkester er et særdeles vellykket produkt av dette musikklivet, et storband (eller orkester eller kammermensemble eller hva man nå velger å kalle det) helt utenom det vanlige, bestående av musikere med bakgrunn fra både jazz og klassisk musikk. Scheen Jazzorkester er rett og slett et ensemble man ikke finner maken til, verken i Norge i Europa. Så har da også bandet blitt behørig bejublet både i norsk og internasjonal presse for de 7 albumene de har rukket å gi ut siden oppstarten i 2010. Tittelen på dette prosjektet til tross: det er altså ingen logisk brist som ligger bak vår booking av Logical Fallacies, komponert av Jon Øystein Rosland. Snarere tvert imot: Dette har vi gledet oss til lenge! Scheen Jazzorkester kombinerer kunst og spilleglede som ingen andre. Og så groover det som juling. Selvfølgelig gjør det det, med en av verdens aller fremste trommeslagere i kompet (jada, vi vet at Audun Kleive er fra Skien, men nå bor han faktisk i musikkbyen Gjøvik, bare så det er sagt...). 

- Vebjørn Anvik, piano
- Ellen Margrete Flesjø, cello
- Sølve Sigerland, fiolin
- Ragnhild Hemsing, fiolin, bratsj og hardingfele
- Hallgrim Hansegård, dans

Endelig er Resonans i gang igjen, og med hvilken åpning på høsten 2021! Her får vi møte Ragnhild Hemsing i samspill med danseren Hallgrim Hansegård. Vi får møte verdensledende pianotrio Grieg trio, i både trioversjon og i kvartettversjon med Ragnhild Hemsing. Vi ønsket oss en åpning med både undring og masse energi og landet på verket YR av Lasse Thoresen, et møte mellom klassisk musikk, samtidsmusikk, folkemusikk og dans! "Norwegian artist Ragnhild Hemsing is equally talented as a violinist and an exponent of the Hardanger fiddle... YR is played engagingly, with Hemsing managing once again to draw you into an uniqely mesmeric soundworld." (BBC Music Magazine / Erik Levi). Ragnhild Hemsing fra Aurdal er en av norges ledende fiolinister og hardingfelespillere. Hun har gitt ut en rekke kritikerroste innspillinger allerede, og har nylig inngått et samarbeid med plateselskapet Berlin Classics. Ragnhild er yngste og eneste skandinav som har vunnet den prestisjefylte "Beethoven-prisen" i Bonn. Danser og koreograf Hallgrim Hansegård er fire ganger norgesmester i halling og har vunnet store internasjonale priser som koreograf. Grieg trio har en helt unik karriere som en av verdens mest ettertraktede pianotrioer. Grieg trio har spilt overalt i hele verden på de største scenene og har en rekke kritikerroste innspillinger på samvittigheten. Hør bare hva verdenspressen skriver: "Nothing less than enraturing ... Today, the three musicians are among the foremost representatives of chamber music in the world." (Westdeutsche Allgemeine Zeitung). "Its playing was everything one wants from a piano trio: precise, balanced, beautifully nuanced and shaped in a way that lets a listener see into the music rather than through it." (Weill Hall, Carnegie Hall / The New York Times). Som dere skjønner: Kan vi få en bedre start etter pandemien? Løp og kjøp!

- Leif Ove Andsnes, piano

Søndag 6. desember besøker Leif Ove Andsnes Resonans og vår bittelille Blackbox for tredje gang! Han gir to konserter på rappen, én kl. 1800 og én kl 2000. Synes vi dette er stas? Absolutt! Kunne vi fått en bedre erstatning for vår planlagte Beethoven-feiring, som koronaviruset brutalt spente bein for? Absolutt ikke! Dette blir julaften og 17. mai og bursdag på en gang - en perfekt avslutning på vår 2020-sesong.

Leif Ove Andsnes er blitt omtalt av Wall Street Journal og New York Times som "en av de mest begavede musikerne i sin generasjon" og "en pianist med eleganse, kraft og innsikt". Han gir konserter i verdens beste konsertsaler og er solist med de aller fremste orkestrene. Han er prisbelønt herfra til månen og tilbake igjen, og har en diskografi som kan ta pusten fra de fleste. Leif Ove Andsnes er rett og slett blant den internasjonale musikkverdens aller største stjerner. Billettsalget starter torsdag 5. november kl. 0900. Vi har kun 2X80 til salgs...

(Foto: Gregor Hohenberg)

- Paul Lewis, piano

Det er noen artister vi i Resonans aldri får nok av. En av dem er den britiske stjernepianisten Paul Lewis. Midt mellom å være solist med Berlin-filharmonien, Boston Symfoniorkester, Chicago Symfoniorkester, New York Philharmonic, London Philharmonic og Leipzig Gewandhaus-orkester (for å nevne noen), tar Paul Lewis turen til Gjøvik og Resonans for tredje(!) gang. Innlandspublikummet får igjen muligheten til å bli med inn i Pauls klangunivers og oppleve subtilt pianospill med en ubeskrivelig tilstedeværelse og kunstnerisk oppfinnsomhet. Vil du sitte tett på en av verdens største pianister er det Resonans på Friscena i Gjøvik du skal dra til. Vi kan love at det er ingen andre steder i verden du får oppleve Paul Lewis i en mer intim setting! Og hva sier kritikerne? The Herald skriver om Paul Lewis: “Let me shout this loud: here is one of the great Beethoven performances of the age, from one of the greatest Beethoven pianists of our time”. New York Times hevder følgende: “His playing is by turns delicate, incisive, mysterious, punchy: whatever seems called for”, mens Gramophone har dette å melde: “Faced with such excellence, a mere critic can only abandon paper and pencil and listen to this heroic but deeply moving artist with awe and amazement.” Slik kunne vi fortsette å sitere anmeldere fra alle verdenshjørner... Og prisene strømmer på. For eksempel har Paul Lewis fått både the Royal Philharmonic Society`s Instrumentalist of the Year, to Edison awards, tre Gramophone awards og Preis Der Deutschen Schallplattenkritik, og han har blitt utnevnt av Dronning Elizabeth til Commander of the Order of the British Empire. Vi kan ikke si annet enn at vi er svært takknemlige for at Paul Lewis kommer til oss igjen, og vi gleder oss vanvittig til en ny Resonanskveld sammen med ham, hvor vi blant annet får høre Beethovens udødelige «Måneskinnsonate». Skulle du forresten få lyst til å sjekke ut hvor Lewis spiller hen i 2020? Ja, da vil vi anbefale en tur inn på hjemmesiden hans www.paullewispiano.co.uk.

-        Signe Emmeluth, altsax og elektronikk
-        Eirik Hegdal, C Melody sax og klarinett
-        Stian Omenås, trompet
-        Guoste Tamulynaite, keys
-        Ivar Grydeland, pedal steel og gitar
-        Chris Holm, bass og synth
-        Øyvind Skarbø, trommer og banjo
-        Hans-Olav Molde, lyddesign

Nei, dette er ikke en vanlig korpskonsert, men den mest elleville, publikumsvennlige og swingende nyheten vi har sett på lang tid. Om vi i det hele tatt har sett noe slikt! Trommeslageren og jazzmusikeren Øyvind Skarbø gjestet Resonans i 2017 sammen med saksofonisten og sangeren Håkon Kornstad. Nå er han tilbake med et helt ferskt og uimotståelig sjarmerende prosjekt, Skarbø Skulekorps. Og hva er så Øyvind Skarbø sin historie bak dette musikalske overflødighetshornet? «Jeg begynte selv å spille i et skolekorps da jeg var ni år. I skolekorpset syntes ingen det var noe rart å starte en konsert med en Sousa-marsj, for så å følge opp med et arrangement av Lionel Ritchies «Say You, Say Me» eller «Tequila». Det var musikk alt sammen, og vi skilte ikke mellom sangene, og ga dem alle den samme uvørne behandlingen. Det føltes ikke rart å blande sjangere den gangen, og det føles ikke noe mer rart i dag» sier Skarbø. Korpsuniformer ble kjøpt fra et nedlagt skolekorps via Finn.no. Foreldrene hans på Stranda ble satt i gang med å sy fane, og Skarbø selv begynte prosessen med å håndplukke et drømmeband. Skarbø Skulekorps gjorde sin aller første konsert foran en kokende og fullsatt sal på Røkeriet under Nattjazz i mai 2019, og Bergens Tidende beskrev bandet på følgende måte i sin nærmest panegyriske anmeldelse: «Skarbø Skulekorps hopper elegant fra det eksperimentelle til det tilbakelente og nesten cheesy, men alltid med en groove som gjør at hoftene ikke klarer å holde seg i ro.» Gjør dere klare for en smektende, gyngende, boblende og swingende kveld, når vi hyller korpsbevegelsen. Korps er gøy, og korps blir aldri det samme med Skarbø Skulekorps. Heller ikke vi.

- Are Kalvø, sludder og skravl
- Espen Beranek Holm, skravl og sludder
- Jon Balke, tangenter og perkusjon
- Hedvig Mollestad, gitarer
- Ole Mofjell, perkusjon

Sett absurditeter og skarpsindig underfundighet i lek med lyd og rytmer, fonetikk i spill med opp- og ned- takter. Kall det gjerne slagkraftig musikalsk humor sortert under merkelappene trommer og tullprat, parodier og perkusjon eller sludder og slagverk.
Når to av landets fremste satirikere, Are Kalvø og Espen Beranek Holm går i samspill med Jon Balkes musikalske og rytmiske univers, oppstår en helt unik og herlig musikalsk sjanger! I ønsket om å skape en møteplass mellom samtidssatire og improvisert, rytmisk musikk, oppsto PRATAGRAF som et eksperiment i 2009.
Ti år senere er PRATAGRAF en forskningsstasjon for rytmer og språk, en møteplass, og ikke minst en lekeplass, hvor det verbale strekkes mot det abstrakte, det musikalske mot det latterlige, det satiriske mot det dypsindige. PRATAGRAF er en levende organisme som hele tiden vokser og endrer seg, både hva angår besetning, tematikk og politisk aktualitet. Og sceneoppsettet er enkelt og intimt, i typisk Resonans-ånd: to komikere på hver sin barkrakk, musikere i en halvsirkel. Her skal lyden av Norge virvles ut og sjongleres med virtuositet og presisjon. Det er atmosfærisk, det er rytmer med personlighet som snakker til deg, det er humoristisk og alvorstung lyrikk, det swinger, det groover, det trekker i alle retninger, men mest av alt er det underfundig, tidvis absurd, og meget slagkraftig. En vei til berøring, forståelse. Vi gleder oss til å møte den eminente perkusjonisten Ole Mofjell, den eksplosive Hedvig Mollestad på gitar, samt Jon Balke på tangenter og perkusjon i samspill med Norges morsomste verbale virtuoser, Espen Beranek Holm og Are Kalvø!

- Henning Kraggerud, fiolin/bratsj
- Daniel Thorell, cello
- Ingrid Ose, fløyte
- Maria Ose, fløyte

Musiker. Det er det mest dekkende begrepet om man skal beskrive Henning Kraggerud med kun ett ord. Vi kunne også kalt ham fiolinist, bratsjist, komponist, orkesterleder, solist, kammermusiker, arrangør eller improvisator. Vi kunne endog kalt ham musikkforsker (han har en ustoppelig nysgjerrighet for musikkhistoriske fakta og elsker å «snoke» i gamle partiturer), men når det kommer til stykket er i grunnen dette ene ordet dekkende nok. Henning Kraggerud er enkelt og greit en fullblods musiker med stor M som vi setter ekstremt høyt. Han har en spektakulær CV: fiolinist OG bratsjist på høyeste internasjonale nivå, komponist med en imponerende verkliste, fast kunstnerisk leder for Arktisk Filharmonis Kammerorkester i tillegg til en haug med gjesteleder-engasjementer, solistoppdrag med et utall internasjonale topporkestre, kammermusiker i elitedivisjonen, prisvinnende plateartist etc., etc.). Hvem som helst kunne lent seg tilbake og klappet seg selv på skulderen av noe sånt. Men ikke Henning Kraggerud. Han er ustoppelig på jakt etter nye musikalske innsikter, nye måter å angripe musikken på. Sånt merkes i en konsertsal. Vi finner ikke noen bedre måte å si det på enn at han berører publikum. Som sagt: en fullblods musiker. Til denne Resonanskonserten har Henning fått frie tøyler til å velge seg akkurat de medspillerne han selv vil ha. Interessant nok går han da for tre unge fremadstormende musikere; det svenske cello-fenomenet Daniel Thorell og de (for å låne Hennings egne ord) ultra-talentfulle fløytetvillingene Ingrid og Maria Ose. Både Thorell og Ose-søstrene har, til tross for at alle tre så vidt har tippet 20, lenge vært snakkiser i henholdsvis svensk og norsk musikkliv. For å sette det i perspektiv: Thorell hadde sitt første solistoppdrag med Sveriges Radios Symfoniorkester allerede som 11(!)-åring. Ose-søstrene hadde tilsvarende engasjement med vårt eget Kringkastingsorkester da de var 15. Hos oss i Resonans har de imidlertid aldri vært. Før nå…

- Charlie Siem, fiolin
- Gunnar Flagstad, piano

Den norsk-britiske fiolinisten Charlie Siem havnet for alvor på vår radar sommeren
2013, da han og «vår egen» Gunnar Flagstad barket sammen i et særdeles inspirert
samspill under kammermusikkfestivalen tine@munch. Nå plukker Siem og Flagstad
opp den musikalske tråden igjen, og serverer et herlig duoprogram med godbiter fra det
beste fiolinlitteraturen har å by på. Charlie Siem er på mange måter en one of a kind i
musikkverdenen. Én ting er at han allerede i en alder av 33 år har rukket å turnere
verden rundt som solist, skaffet seg platekontrakt med Sony Classical og samarbeidet
med dirigenter som Charles Dutoit, Zubin Mehta, Edward Gardner og Sir Roger
Norrington. Eller at han fylte Grieg-hallen til aller siste sete da Festspillene i Bergen i
2018 inviterte ham til å lage et klassisk recital-program i samarbeid med Hovedscenen
på NRK. Men hvilke andre klassiske fiolinister kan skilte med å ha samarbeidet med
både Bryan Adams, Miley Cyrus, Lady Gaga, Jamie Cullum og The Who? OG i tillegg
ha en aktiv modellkarriere for motehus som Armani, Chanel, Dior, Dunhill og Hugo
Boss?? Konserten med Siem og Flagstad er forresten også en one of a kind – eksklusivt
programmert for Resonans.

-        Maj Britt Andersen, vokal
-        Lars Saabye Christensen, dikt
-        Daniela Reyes Holmsen, akkordeon og vokal
-        Frida Fredrikke Waaler Wærvågen, cello
-        Ivar Anton Waagaard, piano
-        Geir Holmsen, kontrabass
-        Christian Krogvold Lundqvist, slagverk

Vi innleder Resonansåret 2020 med et poetisk og vakkert møte mellom to av landets største kulturpersonligheter. Det kritikerroste og to ganger spellemannsprisnominerte albumet Et stille sted, der Maj Britt Andersen i samspill med Kringkastingsorkesteret tolker Lars Saabye Christensens nyskrevne tekster, tonesatt av Geir Holmsen, er blitt gjort kammermusikkversjon av, og vi gleder oss som unger til å få oppleve Andersen og Christensen og deres håndplukkede ensemble av toppmusikere på den superintime Friscena! Gjennom sin presise, inn-til-beinet lyrikk der alt som er uvesentlig er hogd bort, har Saabye Christensen skapt et nytt univers. Dette har Andersen og Holmsen tatt videre i et samarbeid og i en samforstand som har ført til akkurat – et eget avtrykk. Er det viser? Er det jazz? Er det klassisk? Er det pop? Tja – sannelig ikke godt å si. Og egentlig bryr vi oss ikke. God musikk er god musikk. Og god musikk er aller best live. Du kommer vel?